Barn av innsatte

Når en person arresteres og soner en ubetinget fengselsdom har det vidtrekkende konsekvenser, også for dem som blir igjen utenfor murene.

Den dømte straffes, men de pårørende blir samtidig utsatt for store endringer i hverdagen. For barn kan en slik endring oppleves som svært dramatisk. Desto tettere man har væ

rt knyttet til den dømte personen, desto mer belastende kan konsekvensene være. I tillegg føler mange barn skam og stigmatisering over å ha en forelder i fengsel. For å komme seg gjennom hverdagen med noenlunde rak rygg skaper mange et nett av løgner for å tilsløre virkeligheten. Organisasjoner som jobber tett med disse problemstillingene mener at barnas reaksjonsmønster er det samme mønsteret som hos barn hvor av en eller begge foreldre dør i en ulykke eller på grunn av sykdom.

Den norsk/gambiske scenekunstneren Camara Christina Lundestad Joof har i en årrekke arbeidet med barn og unge i Den Mangfaldige Scenen AS og i andre organisasjoner som jobber med unges historier i forskjellige kunstformer. Joof reiser for tiden rundt med Den Kulturelle Skolesekken med den selvbiografiske monologen Pavlovs Tispe, som tar utgangspunkt i hvordan man navigerer verden som en farget, skeiv kvinne i møte med sexisme, rasisme og homofobi.

Hennes nyeste prosjekt, med arbeidstittelen ”Barn av innsatte”, er en audiovisuell installasjon som skal skapes sammen med seks unge mennesker i alderen 16-23 år som selv har opplevd at en av foreldrene har sonet en fengselsstraff i deres oppvekst. Installasjonen blir en reise i hvordan barn og unge i navigerer seg gjennom hverdagen og sosiale relasjoner når de føler at de ikke kan være ærlige om hvor foreldrene deres er og hva de gjør.

Joof er selv oppvokst med en far som sonet tre ubetingede fengselsstraffer i hennes oppvekst, og vil i prosjektet ta i bruk sin egen biografi i samarbeid med de unge.

Som liten opplevde jeg at lærerne ikke visste hvordan de skulle snakke om situasjonen til meg og mine søsken i klasserommet, min mor visste heller ikke hvordan hun skulle adressere det og min far var ikke der. Så det hele opplevdes til slutt som noe man ikke snakket om utenfor hjemmet. Jeg begynte å dikte opp historier, store løgner som skapte en alternativ virkelighet til hva som egentlig foregikk, og etter hvert fikk jeg, som barn, problemer med å skille løgn fra virkelighet. Jeg ønsker å lage en utstilling som tar publikum inn i denne virkeligheten, og inn i besøkene i fengselet, mens man undersøker ensomheten, behovet for å lyve, skammen og hemmelighetene som kan spise opp en hel familie. – Camara Joof

Utstillingen kommer til Norge i 2017